|

|
Håbrand
Håbrand!
Av:Atle M
Størrelse: Lengde, 3,5 m, vekt 230 kg
Norgesrekord: 43 Kg
Håbrand er en hai som holder til I de kalde og tempererte områder i alle verdenshav, fra de øvre vannlag ned til 150 m. Den blir kjønnsmoden 5 år gammel og føder 1-4 unger, hver med en lengde på ca.60 cm, hvert eller annethvert år. Drektighetstiden er ca. 8 mndr. Håbranden er en hurtigsvømmer og jager ofte i overflaten etter sild og makrell, ellers tar den fisk og blekksprut i dypere vannlag.
De viktigste fiskefeltene er Nordsjøen og området Shetland – Orknøyene. Om vinteren trekker den ut på dypere vann. Kjøttet er velsmakende. Leveren gir verdifull tran.
Tidligere ble skinnet garvet til lær.
Ingen av våre medlemmer har ennå hatt gleden og fighte denne dynamitten av en haisort.Men jeg vet at flere av de jeg fisker med gledelig ville ofret en arm bare for en fight med denne på norske breddegrader!
Denne fisken er rett og slett råskap satt i system og kan sette selv det beste utstyr på en knallhard prøve!
Jeg spurte Cato Bekkevold som har vært i Skottland og kjempet med disse beistene hvordan en skulle fange og fighte de og svaret jeg fikk dekker det meste. Her MÅ man vite hva man gjør! Sitat Cato!
Til dette fisket trenger man utstyr i IGFA-klasse 30-50 pund. Vi har hatt stort hell med korte såkalte standup-stenger. Snella bør være i str med en Penn 4/0 og oppover. Vi brukte Shimanos TLD togirede sneller i str. 30. De fungerte ypperlig. Snøret kan like gjerne være vanlig monosene i dimensjon fra 0.70 – 0.90. Kroken tilpasses selvsagt størrelsen på agnfisken, men vi brukte alt mellom 10/0 og opptil en diger 20/0 sirkel fra Eagle Claw. Sirkelkroker fungerer ypperlig til håbrand. Fortommen er det viktigste. Den skal være LANG!!! Nærmest kroken bruker man en bitedel på en drøy meter av monowire med bruddstyrke på minst 200 pund. Krok og svirvel (solid) festes ved hjelp av en såkalt Haywire twist. (http://www.sarasota-fla-fishing.com/Haywire.html)
Vi kjører 12-15 runder for å være sikre. Svirvelen i enden av monofortommen puttes inn i en såkalt thimble (kauser) og denne klemmes sammen og man lager resten av fortommen (total lengde 8-9 meter) av 49-tråders wire med en bruddstyrke på 400 pund eller mer. I enden har man en ny thimble og i snøreenden har man en solid hempe med kulelagersvirvel med bruddstyrke på rundt 250 pund eller mer. Et stykke oppe på fortommen fester man et søkke på 100-250 gram (alt etter dyp og avdrift) med vanlig gummistrikk. Agnfisken, det kan være sei, makrell, sild eller lyr (torsk og horngjel samt taggmakrell funker også) festes enten i hodet eller ryggen avhengig av driften. Det er vanlig å bruke fluposer av oppmalt feit fisk under haifiske. 2-4 stenger rigges, den stanga som skal fiske lengst ut og dypest slippes ut først. Slipp først ned agn, søkke og fortom, la agnet slippes ned på valgt dyp før man via strikk på sena fester en ballong som funker som dupp. Snørene slippes ut ett etter ett, de dypeste snørene ytterst, de grunneste innerst. Ofte bruker man også ei stang som fisker uten ballong bare ti meter rett under båten. Bremsen frakoples, knarren settes på, stanga settes i stangholder og man kan slappe av og vente.
Håbrand er en utrolig tøff og heftig fisk. Det formelig lyser autoritet av de! De er imidlertid på langt nær så farlige dersom man bare vet å håndtere de. Men banna bein; ha alltid en sei eller makrell ute mens dere allikevel ligger der. Om det bare skjer noe en gang av 100 vil det nok overskygge alle verdens langer og brosmer.
Når en håbrand hogger, blir det ganske heftig røsking i ballongen. Oftest ryker strikken, og snøret dras av snella i et akselererende tempo. Man finner fram seletøy og kopp, spenner dette på seg, tar stanga rolig ut av stangholderen og får koplet på snella. Bremsen strammes, og fisken kroker seg selv i de fleste tilfellene.
Punkt en er å alltid ha båten i bevegelse. De sirkler ofte mye under fighten, så kjør båten slik at man alltid fighter fra samme sted i båten. Så lenge fisken er på god avstand fra båten er dette no problem. Ellers må man få frigjort seg fra dreggen/dregglina. Med en såkalt pelikankrok eller eventuelt et slippstikk skulle dette la seg gjøre. Det kan også være en ide å posisjonere skuta slik at man kjører fisken på behørlig avstand fra dregg og tau. Stort sett alle våre fisker kom kjapt inn til båten først. Tror ikke de helt fattet at de var kroket. Så begynte selve fighten, og mot slutten av denne var det mye sirkling ganske tett på båten, så her må båtføreren være våken for å unngå at snøret kommer inntil kjølen! Skjer det må man frikople bremsen og holde tommelen lett på spolen inntil snøret er fritt. Selve landingen med "leaderman" krever kraftige hansker og sterke armer. Det snakkes stor og sterk fisk! Tror også det er en ide å ha en kurv hengende på utsiden av båten man slipper fortommen nedi. Ti meter wire kan fort snurre seg rundt et bein dersom man haler den ombord, eller i propellen dersom man slipper den utfor ripa. I avslutningsfasen der ting skal kleppes er det stort sett bare å få satt kleppen i fisken i fremre del. Fisken bløgges øyeblikkelig for at alt blodet skal renne ut. Ei feit klubbe eller en tung hammer bør gjøre nytten for avliving. Deretter er det tau rundt halen og time hos kiropraktoren(!). En av gutta i Skottland mente håbrand var enormt bra mat. Jeg aner ikke.....”
For dere som ikke har tålmodighet til og prøve og få denne fisken i Norge så gjør som Cato Bekkevold og Co, reis til Skottland...Jeg tviler på at dere vil angre..
To erfarne skippere som kan ta dere med ut på kanskje deres livs fight i skottland er:
Chris Bennet,Telefon : 00447989473204
Big Mick,Telefon: 00441847831548
LYKKE TIL!
|
 |